Fotografier


Lago Chungaga - 4560 m.o.h


School

Nam

Froskeperspektiv
Risengrynsgrøt og julestemning



ELI ;D

Disco disco ye ye

Araucario

chi-chi-chi le-le-le viva CHILE

Vi lagde Korvapuusti :)






















Så var det helg igjen, og på ny kom promblemstillingen: Hva skal vi/jeg gjøre denne helga?
Men etter diverse prat med min vertssøster kom vi fram til at det var best om vi ikke gjorde så mye denne helgen fordi vertsmoren min har sagt til oss at nå når skolen har begynt burde vi konsentrere oss om det, og hun er ikke i humør til å hente eller motta døtre klokken 2-3 på natta. Så da ble det rolig helg.
Fredagen kom min universitetsstuderende søster hjem og var sliten. Jeg tenker hun har det vanskelig nå da hun må studere mye på universitetet og også venne seg til sitt nye liv i Santiago. Det er ikke bare bare å bo i en 6-millionersby. Vi spiste altså onces alle sammen i lag å gikk å la oss tidlig for å vokne opp lørdagen å vaske huset(tørke støv, henge opp klær, vokse gulvet++). Vi har nemlig fått besøk, og da må det jo være rent og pent.
Men i dag ringte min AFS støtteperson meg og inviterte meg på onces der! Veldig koselig. Hun er altså veldig grei, og familien er ganske innblandet i AFS så jeg kjenner moren fraførav. De hadde også en liten jente på besøk som er ungen til filosofilæreren min, og da vi fulgte henne hjem viste hun meg rommet sitt, det hun hadde fått i julegave, og begynte til og med å lese Askepott for meg. Men det å være i huset til læreren min var veldig rart. For med all respekten de har for lærerne her følte jeg meg ukomfortabel i huset hans. Jeg har glemt å si at jentungen da er datteren til søsteren til støttepersonen min, og derfor henger mye i huset til besteforeldrene mine.
Og da spiste vi søtsaker og brød og drakk te og pratet. De var veldig koselige og spurte meg om ting, forklarte ting og diskuterte segimellom også. For eksempel bruken av forskjellige ord. Ord som før var nedsettende og nå er positive, og slang som er utgått på dato.
Jeg pratet også med Renata(min støtteperson) og alt og ingenting og hun fortalte meg dette om et fenomen om innringeprogram på radio der folk ringer inn og prater om problemene sine, og fordi de som latinoer prater veldig åpenlyst om følelser og slikt er det jo underholdene. Men av og til skjer det jo at utroskap o.l blir avslørt via disse radiokanalene og vi hørte et tilfelle som var blitt lagt ut på youtube! Det var da ei dame som hadde vært utro mot ektemannen sin, men ikke med hvem som helst. Med faren hans! Og hun drev da å la ut om de tingene hun hadde gjordt i lag med sin svigerfar og forklarer og greier og greier, men før hun kommer til poenget ringer en annen innringer som ikke er andre enn ektemannen hennes som selvfølgelig er sint, skuffet og lei seg over å ha funnet ut dette, og atpåtil med faren hans. Og han driver å skjeller henne ut, mens hun blir stum og henvender seg kun til radioverten og spør: men hvordan kunne det skje? ca. 10 ganger etter hverandre før hun sier at selve problemer er at hun er blitt gravid med svigersen! DA har du et problem da. Stakkars dame, men allikevel, hvordan får de seg til å gjøre slike ting? Om noen har lyst til å høre den og tror de kommer til å forstå noe kan søke på youtube etter ?El beso del dragon, Chile? da burde de finne noe.
Og nå som eldstedatteren har begynt å studere må hun jo ha en datamaskin, og de skal da ta med seg den stasjonære til Santiago, og siden de ikke lenger har PC kommer de til å selge internetten også. Så da blir det internettkafe igjen.
Besos, Sofie
Naa har jeg ?nettopp? kommet hjem fra klasseturen i Bariloche, og det ble en veldig fin tur. Vi var i lag alle hele tiden, og vi gjorde mange morsomme akriviteter. Og vi tok MASSE bilder. Jeg trodde at jeg tok mange bilder, men etter aa ha sett paa det de andre har lagt ut paa facebook ser jeg jo at jeg tok feil.
Vi begynte ferden med en natt i buss da vi dro sorover i Chile. Musikk paa full guffe, folk dansende i bussen, bildetaking, og heeelt til slutt soving. Litt utpaa natten ble laererne leie, og slo av lyset og musikken. Men jeg klarte jo selfolgelig ikke aa sove, saa da vi paa maargenen var paa grensen til Argentina klar til aa dra gjennom tollen var jeg fremdeles lys vaaken. Og tollen var altsaa en rar ting. Ikke helt som aa dra til Sverige for og si det mildt! De sendte til og med en narkohund gjennom bussen for aa sjekke at vi ikke dro med oss narkotika.
Lurer litt paa hva de tror om de her chilenerne.
Etter 2 timer til i buss kom det en fremmed HOY, BLOND og BLAAOYD dame inn paa bussen. Hun var da Carola, og vaar guide i San Carlos de Bariloche som byen saa fint heter. Og hun var bare helt gal. Hun kom inn paa bussen og begynte med en gang aa prate og veive med armene og var saa glad forr at det var akkorat henne som var blitt vaar guide. Hun levde seg bare saa inn i det at jeg kan ikke tro annet enn at hun elsker Bariloche og jobben sin.
Men her maa jeg faa sagt litt om hvordan organiseringen foregikk.
Jeg var da sikker paa at alle visste om alle aktivitetene vi kom til aa gjore i Bariloche og at de hadde god ogversikt over hva vi egentlig hadde begitt oss ut paa. Men da jeg begynte aa sporre klassekameratene mine hva planene egentlig var fikk jeg et litt saann svakt; sosteren min dro og til Bariloche og da gjorde de det og det....
Saa vi har da bare betalt et selskap for guide, buss, hotell og aktiviteter uten aa faa vite noe mer? Ser slik ut ja.
Men turen ble i alle fall goy! Vi ble kjent med selve bykjernen, shoppet sjokolade og gensere der det staar Bariloche, dro og ?aket?(ble mer bobkjoring med akebrett med hjul), sto paa skoyter og kjorte rundt for aa ta bilder og see den fine naturen. Jeg tror de som drar til Bariloche drar forst og fremst paa grunn av naturen. Der har de altsaa fjell med sno paa toppen, gronn skog, innsjoer og mange turister. Utsikt selger altsaa, og jeg saa opptil flere annlegg med stolheiser i forskjellige fjell og topper.
Naa foler jeg at jeg kjenner personer i klassen min mye bedre enn for, og det er litt rart det aa kjenne personer som har vokst opp i et miljo/en kultur som er saa forskjellig fra den du har vokst opp i! Men forst og fremst foler jeg meg bortskjemt. Hvilken rett har jeg til aa ha dratt til saa mange land naar det her for de fleste i klassen min var deres forste utendlandstur, og ikke det at de har reist saa mye i sitt eget land heller. Vi er bare saa pengesterke i Norge at jeg blir flau av aa fortelle om det. Her har en vanlig middelsklassefamilie vanskeligheter for aa betale skole og universitet for alle barna sine, og vi klager naar vi ikke har raad til aa dra til syden en gang i aaret?
Men jeg har da vaert pjusk og smaasyk etter at jeg kom hjem, men naa gaar det bedre og jeg drar da i morgen paa AFS-camp forr aa mote alle de andre utvekslingsstudentene. De utvekslingsstudentene som er her naa er kun de som kom i august forr aa vaere haer i et aar, og jeg tror da at alle fra hele chile skal samles! Saa det blir goy aa treffe igjen de jeg ikke har sett siden jeg kom!
Heijdaa, Sofie
PS: Bilder ligger paa facebook
I dag klokken 6 drar jeg til Bariloche, Argentina! Hele klassen min drar, og der skal vi kun kose oss og ha det gøy. Jeg vet ikke ennå hvilke aktiviteter vi skal være med på, men alle jeg har pratet med sier at Bariloche virkelig er fantastisk!
Nyttårsaften ble noe HELT annet en noen annen nyttårsaften jeg har vært med på! Det var ikke Katterat, snø, stjernefyrstikker, luftballonger, hyttestemning, raketter eller kun familie og venner.
Det begynte rolig i huset vårt ca. klokken 11 da vi satte oss ned for å spise kanapeer og prate i lag, og vi hadde pyntet oss, fått en gammel tante på besøk og jeg hadde funnet frem det norske julegodteriet vi ikke spiste på julaften. Klokken ble 12 og vi gav alle en klem og ønsket et godt nytt år til alle. Feiringen fortsatte. Jeg holdt en nyttårstale(ganske mislykket og uforberedt om jeg får si det selv).
Og rundt kl 1 begynner vi å gjøre oss klare for å dra på disco! Der danset vi helt til det ble lyst og jeg sovnet helt utslitt kl 7 på morgenen. Men alle vennene våre var der, jeg forsto nesten alt, og dette discoet har et området der man kan slappe av og prate også så vi kunne slappe av litt også.
Hahhahahaha Det gikk opp for meg at når jeg kommer til Norge kommer jeg til å si dos mil nueve og ikke 2009!
Spansk:
For de som kan litt spansk vet de at i spansk kan du bøye verbet i ca. 9 tider, deriblant 2 tider i fortid som begge ville blitt oversatt til preteritum på norsk. Dette forvirret meg veldig da jeg kom og akkurat hadde begynt å lære meg spansk, men nå synes jeg det er merkeligere at vi ikke har 2 tider for dette i norsk fordi disse to tidene betyr helt forskjellige ting. Nesten som forskjellen på entall og flertall!
GODT NYTTÅR :D Xaaauu sofie
Vi sees om 1 uke da jeg kommer hjem igjen! øøøøøøhm hjem til huset mitt i chile da..




Vel, nå er det jul og kanskje på tide med å skrive en oppdatering på bloggen.
Julaften var noe triste greier. Det begynte ganske bra da jeg våknet opp av at en 10-kilos pakke fylt med gaver, julegodteri, norsk mat(GRØT!) landet på beina mine. Den inneholdt også noe smeltet sjokolade som familien min elsket!
Videre tenkte jeg at nå skal vi vel gjøre noe hele familien i lag, men nei. Alle dro hvert til sitt(bland annet far som dro på jobb og søsteren min dro til Rancagua for å shoppe), og jeg dro i lag med søsteren min til fars butikk. Her ble vi sittende å se på TV mens vi solgte brød og nøt vår første fridag i sommerferien! Altså en helt vanlig dag nesten. Julen begynte virkelig ikke før vi dro hjemover og gikk i kirken klokken 10. Der var vi 1 time før vi gikk hjem for å spise kanapeer som vi hadde laget dagen før.
Den egentlige julefeiringen var denne kanapespisingen med litt norske pepperkaker, julemarsipan, brente mandler og smågodt. Og her satt vi i mørket og pratet, hørte på julemusikk på radioen og så på juletreet som blinket. Og på slaget 12 begynte vi å åpne gaver. Da tok lillesøsteren min over rollen som julenisse og delte ut det som lå under juletreet. Jeg kan vel si at på grunn av noen slektninger oppe i nord som har vert helt ville på å sende meg gaver ble min haug med pakker litt større enn resten, men jeg må bare si TUSEN TAKK til alle de som har sendt meg gaver. Jeg satte veldig stor pris på det. Julestemninga kom aldri, men vi hadde den i det minste koselig.
Den siste tiden har det gått opp for meg hvor mye jeg egentlig har forandret meg. Det er ikke bare et par kilo til og et nytt språk, men tenkemåten, vanene. Jeg hadde ikke trott at livet midd kom til å forandre seg så mye! Jeg holder jo ikke på med noen av de tingene jeg gjorde før, og jeg rommer meg selv på en annen måte. Jeg føler meg egentlig fanget mellom disse to kulturene. Jeg husker ikke lenger hvordan det er å være i Norge, men jeg forstår heller ikke ordentlig denne chilenske kulturen. Akkurat nå er hodet mitt en miks av alle slags forskjellige ting, og jeg kan ikke prate noen språk ordentlig eller gjøre noe rett. Det er som om livsrytmen min fra Norge har blandet seg med rytmen her nede og det lager bare ulyd.
Fra å komme fra en heller overaktiv norsk venstreorientert friluftsfamilie har jeg kommet til en shoppende stillesittende spisende høyreorientert familie. Det skal ikke være lett dette.
EDDERKOPPER!
Jeg har hørt en del prat om en edderkopp her nede som er giftig, men har egentlig ikke tenkt så mye over det før jeg så den her om dagen på rommet mitt. Og da var det ikke bare en. Det var 3! Dette førte altså til en ordentlig julerengjøring på rommet mitt. Jeg tok alle ting ut av skapet, redde opp begge sengene(har en seng under senga), og snudde til og med madrassen. Alt dette ble toppet med insekts/edderkoppspray i alle hjørner og under senga, med en oppfordring å støvsuge rommet annen hver dag.
Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en 4-dager visitt i Santiago. Jeg dro med min lillevertssøster til våre søskenbarn og sammen dro vi vell egentlig bare og shoppet sommerklær. Og vertssøsteren min våknet selvfølgelig opp søndags morgen og kunne ikke bevege på hodet. Nakken hennes hadde rett og slett stivnet helt, men dette hindret oss ikke å dra på nærmeste kjøpesenter for å tilbringe dagen der mens slektningene våre var i bryllup. Vi tilbrakte mesteparten av dagen sittende på div. benker, men vi fikk også dratt på kino og sett på masse klær. Vi så filmen Rock'n rolla, men jeg kan ikke si at jeg forsto den helt. Engelsk med spansk undertekst er heller forvirrende! Vi ville egentlig se crepusculo(Twilight), men den kommer ikke til Chile før i morgen. Det er altså det rareste jeg har vært med på. Denne boken blir jeg anbefalt av ALLE. Norske, chilenske, amerikanske.
Ellers får dere ha en god jul og et godt nytt år! Håper dere fikk mer julestemning enn meg!
Klemmer, Sofie



Du kan leve på å tjene 5000 pesos(ca. 55 kr) hver dag.
Vi har pyntet til jul i huset:

Det begynner å dukke opp rare frukter i huset(chirimoya, nisperos, damascos).
Skolen er over. Skoleuniform no more!
Det vi stort sett gjør er å samle en vennegjeng i et basseng å være der hele ettermiddagen(basseng i hagen er ganske så vanlig).
Jeg har begynt å tenke på hva jeg kan gjøre i sommerferien for å ikke kjede meg, men jeg kommer nok til å kjede meg en del..
Sommerferieplaner:
Neste mandag: Santiago for å shoppe sommerklær
2-8. januar: Klassetur til Bariloche, Argentina
5-15. januar: AFS-camp
Slutten av januar: Et miniintercambio til nordchile. Som å dra på utveksling men bare i en uke.
Første uka i februar: Carneval. Har hørt mye om denne feiringa og jeg tror det kan bli gøy!
Mars: Skolestart
Det begynner å komme julegaver hit, og jeg gleder meg skikkelig til å åpne dem! Men jeg er begynt å bli sentimental og depper nesten bare jeg prater med noen fra norge eller får høre nytt fra hjemmefronten. Ikke så koselig..
Kultur: Fremdeles har jeg ikke fått med meg hele kulturen her, og selv om jeg nå ikke er så usikker på ting lengre er det fremdeles noe som skurrer og jeg er ikke helt inne i deres måte å gjøre ting på.
Konfirmasjon: Jeg var nettopp i kirka på en katolsk konfirmasjon, men det var så stappe fullt at jeg ikke fikk meg inn i kirka så vi gikk oss en runde i sentrum og kom tilbake da de sluttet 2 timer senere for å hilse på kjente som konfirmerte seg.
Nå når det er skikkelig varmt her må vi vaske ganske ofte slik at edderkoppene holder seg unna. Det viser seg nemlig at vi har en giftig etterkopp her nede som dreper deg på 1 døgn, og om den ikke dreper deg er giften så sterk at du må transplantere hud eller noe slikt.
De siste 2 ukene på skolen har jeg bare møtt opp for å være sosial, fordi vi har klasser fra 8.30 til 12.30 og det vi har gjort er å ha examener. Det er da slik at de som har under 80 % i et fag må ta en eksamen, og har de da et årsgjennomsnitt på mindre enn 60 % får de en rojo(en rød karakter). Om de ikke har noen røde er det ikke noe problem å gå videre til det neste trinnet(om du ikke har for høyt fravær da), men har du 2 eller 3 røde må du ha et gjennomsnitt høyere enn en viss karakter for å gå videre. Kompliserte greier dette, og jeg har ihvertfall 3 klassekamerater som må repetere.
Dette her med å repetere er veldig vanlig her, og det at de av og til får så dårlige karakterer at de blir utviste gjør at du aldri vet hvem du har i klassen din til neste år eller ikke.
Chau! Sofie




Nå begynner sommeren her nede å komme for fulgt og jeg tenkte virkelig på dere der oppe i nord i dag da jeg dro til bassenget til en venn i lag med søsteren min og en liten gjeng med folk. Vi har virkelig begynt å nærme oss sol, sommer og sommerferie, men jeg kan ikke slutte å tenke på slalåmbakken, SNØ, det å sitte å kose seg foran peisen, dra på tur, spise grøt ++
Det er bare at disse tingene er så fjernt fra det jeg gjør her nede at jeg nesten ikke klarer å forestille meg dem. Men det gjelder å gripe dagen, og jeg føler meg virkelig hjemme i gjengen til søsteren min, og nå når vi faktisk kan prate i lag hadde jeg det kjempekoselig. Det er deilig nå når vi har lite skole og har hele ettermiddagen til å gjøre andre ting.
Ellers så var jeg hele helga i huset til min tante Lucy. Det er der brød/egg/+div andre ting-butikken til faren min er, og vi spiste også middag der. Forrige gang vi var der spiste vi noe arabiske greier som rett og slett var drue-blader fylt med en masse av ris og kjøtt og squash fylt med det samme. Skal være veldig typisk arabisk.
Men nå som de har en ordentlig liten koselig butikk der borte er vi hele tiden forsynt med ferskt brød, og det er kjempegodt selv om det er ganske så hvitt(HELT hvitt). Men kan selvfølgelig ikke måle seg med ordentlig norsk grovbrød(bakt av min far).
For en uke siden lagde de faktisk boller i denne butikken, og jeg som ikke hadde spist det på en god stund hoppet jo nesten i taket. Men de var tørre, og da jeg sa det svarte de liksom at det var normalt. Nei hoff. Tørre boller er ikke helt det store.
Og jeg har endelig sett min AFS-person! Etter 4 måneder. Jeg har møtt henne en gang før, men det begynner å bli 3-4 måneder siden og hun forsvant liksom etter det. Men vi fikk pratet bra i lag og hun sa til meg at hun skulle ringe til AFS-sjefen i mitt område og ordne meg en miniintercambio. Det vil si at jeg skal bo hos en annen chilensk familie i en by som JEG velger i Chile i 1 uke og jeg trenger bare å betale reisen. Jeg har veldig lyst til å reise til nord-chile da jeg aldri har vært i en ordentlig ørken før(ikke som jeg husker), og fordi nesten alle byene i nord er attmed havet. Det kommer til å bli gøy, og jeg har veldig lyst til å dra til Arica eller La Serena der jeg kjenner folk fra før av.
ChileJulehilsen fra meg :D
Sorry for å ikke ha skrevet i det siste, men for de som liker å lese kommer det nå et langt blogginnlegg.
Nå i det siste har skolene begynt å stenge før sommerferien, og det betyr jo også at folk går ut av «3 videregående». Eller, de går ut av 4° medio som det kalles her. For å forstå det jeg kommer til å skrive om er det litt viktig(egentlig ikke) å vite dette:
-Her begynner de på skolen i 6-års alderen. Det at alle begynner på samme alder er ikke så viktig og det er ofte et aldersspenn på 2 år i en klasse.
- «barneskolen» er 8 år. 1°-8° basico(med karakterer fra førsteklassen)
- «ungdomsskolen/videregående» er 4 år. 1°-4° medio. Her begynner du å velge spesialfag, og å forberede deg til PSU(!).
PSU:
Jeg vet ikke helt hva PSU står for, men det er ihvertfall de prøvene du må ta for å kunne søke på et universitet. Det er så enkelt at har du ikke tatt prøven/-e eller får et dårlig resultat har du ikke noe annet valg enn å finne deg et bra pre-u der de forbereder deg på disse prøvene på nytt. Eller så kan det jo hende at du ikke har råd til å gå på universitetet(koster fra 25 tusen kroner året og oppover), og du begynner å jobbe(om du jobber i en vanlig supermarked tjener du 5000 pesos om dagen noe som i norske vil bli rundt 50 kr).
Dette er altså ikke noe lette greier, og jeg har kommet helt opp i det med en søster som nettopp har tatt disse prøvene. Det rare er at alle var kjempenervøse for henne, men hun så ikke vitsen med å stresse seg opp for dette og var den eneste som holdt seg rolig. Men tenk: FREMTIDEN din avhenger av disse prøvene! Når du skal inn på et universitet teller ikke karakterene dine noe og alle fire årene på «ungdomsskolen/videregående» var der for å forberede deg til akkurat denne prøven.
PSU består av to obligatoriske prøver(lenguaje=norsk på spansk og matematicas), men det finnes to prøver til som bare er obligatoriske på noen universiteter eller studieretninger. Disse er historia og ciencias(realfag). Søsteren min vil bli sivilingeniør og har da tatt prøven med ciencias.
Ellers så er det å gå ut av 4° medio en stor ting. De har en messe i kirka, middag med foreldrene sine og en egen galla. Her skal ungene ut i den store verden, og dette er virkelig et stort veiskille. Fra å komme fra et beskyttet hjem som ofte inkluderer en hjemmeværende mor som vasker klærne og lager maten, må de flytte til en storby(det er der universitetene er) og bo alene.
Oppdatering:
Her skjer det egentlig ikke så mye, men det har jo selvfølgelig skjedd ett og annet på de 2-3 ukene jeg ikke har blogget. Det jeg har fått gjort:
Jeg har dratt på besøk til Claudia fra Østerrike som bor i Calera de Tango som er i ytterkanten av Santiago. Det var faktisk nå i helga, og jeg hadde det supert! Vi badet i bassenget deres, så film, plukket nisperos fra et tre i hagen deres, for på sightseeing i Santiago, jeg ble kjent med vennene hennes, og jeg prøvde ñoki for første gang i mitt liv. Ñoki er da noe italiensk som ligner på pasta, men er laget av potet, og var egentlig ganske merkelig. Aner ikke hvordan jeg kan beskrive det, så dere får heller prøve det selv!
Da vi dro rundt i Santiago med vertssøsteren og tanten hennes dro vi å så på en slags kinesisk utstilling(mange forskjellige boder med kinesiske bedrifter som viste frem varene de produserer til andre bedrifter og en bildeutstilling), og etter de nydelige bildene fikk jeg lyst til å dra til Kina!

Vertssøsteren til Claudia dro forresten til Japan som utvekslingselev, og da måtte vi jo se Kill Bill. Hun sa forresten at de ikke har artikler i japansk, så det blir det samme om du sier en pen dame eller den pene damen.
Hele helgen prøvde jeg også å få tak i Bjarne Austrheim for å høre om pakken de visstnok skulle ha, men telefonnettet her er heller tvilsomt, og jeg fikk ikke tak i han før søndagen, og da var det litt sent. Pluss at de ikke var hjemme. MEN(!), de skulle en tur sørover tirsdagen og kom innom her i San Vicente de Tagua Tagua! (men pakken!) Så jeg fikk pratet ordentlig norsk, men med mange feil. Jeg begynte faktisk å si et og annet spansk ord i norsken min og motsatt. Skjønner godt hvordan Acacia og Henrike hadde det da de fikk besøk!
Men jeg må bare si tuuuuuuuusen takk for pakken! Grød, sjokolade, ostehøvler, norske mynter, blader, nisser, julegaver ++ Jeg føler meg skikkelig bortskjemt! Men det skal bli godt å spise grøt igjen.
Og! I det siste har jeg begynt å fatte det de sier på TV'en, og jeg har nå fått med meg hvordan det går nedover med Chiles økonomi. Det er nok hele verdensøkonomien som går ned nå ja.
Noe mer?
Ja! Her nede har du så mange private bedre skoler at de offentlige skolene blir sett skikkelig ned på. Om du går på en offentlig skole får du med en gang et stempel som sier at du er fattig og flaite. Det verste du kan kalle noen her nede er flaite, men jeg har ennå ikke fått helt med meg hva det er for noe.
Chaaao, Sofie
Jeg ville bare si unskyld for dette innlegget.. Det maa vaere et av de mest uinteressante og rotete jeg har skrevet saa langt, men jeg hadde ikke saa mye tid paa meg :) Ja Chaaao!
PS: Jeg har begynt aa si ja hele tiden. Eller "ya". De sier det hele tiden her nede.
Fotitos:


Juuletre :D

Gi meg illusjoner, haap, lyst til aa leve og ikke glem meg.

Damefotball! Saa norge-brazil her om dagen, og jeg maa desverre si at norge tapte med glans, de hadde ikke flyt nokk i passningsspillet og tapte 3-0

Free hugs paa spansk.



Nå har det faktisk hendt noe siden siste blogginnlegg! Sist uke pratet jeg mer eller mindre med Claudia på facebook, og begynte å prate om at hun drar i Januar(6måneders program) og det er synd og at hun har liten tid igjen her i Chile. Så vi kom på at. Å! Vi må jo treffe hverandre før hun drar! Så tordag kveld var det klart at hun skulle komme hit for å være hær med meg denne helga. Så da var det bare å hive seg rundt, rydde rommet, kjøpe entrada(inngangsbilett) til henne til utkledningspartyet til skolen min og re senga som er under senga på rommet mitt(jeg måtte foresten skifte mitt sengetrekk også for at de hadde samme farge! Jeg skiftet det jo nettopp jo!). Det å re opp senga her er forresten et stress fordi du har først lakenet(ikke noe strech her nei) etterpå et til laken, 2 tepper til, og til slutt dyna som du skal dytte inn under madrassen på alle sider(ikke hodeenden).
Men jeg overlevde :)
Utkledningspartyet gikk mye bedre enn forventet! Det var inne på skolens område og vi hadde lys, musikk, lyd, show, og mange flere enn forventet kom utkledd! Jeg kledde meg ut som Arabisk danserinne, Claudia som hippie, Pia som playboykanin, Maxi som klovn og Catalina som Cleopatra. Jeg hadde ikke batteri på kameraet denne gangen men jeg skal klare å få tak i bilder via andre!
Vi danset og danset og danset(Reaggaton, Cumbia ++), og med Claudia var det superartig!
Lørdagen spiste vi is, gikk rundt i San Vicente og slappet av. Og selfølgelig pratet vi mye! Det var deilig å prate med noen som jeg føler jeg kan prate med alt om! Jeg har bare kjent henne i 2 måneder, men dette utvekslingsstudentfenomenet er en god ting og vi ble kjempevenner.
Lørdan kveld leide vi filmer og hadde kun tenkt til å slappe av, men bestevenninnen til Catalina hadde bursdag og noen andre venninner av henne hadde konfirmert seg så vi måtte jo dra til festen deres! Det å konfirmere seg her er virkelig ikke det samme som å konfirmere seg i Norge. Her er faktisk Gud inni bilder, og det er en veldig personlig ting. Om du ikke tror på gud eller har en veldig kristen/katolsk familie konfirmerer du deg ikke.
Men vi spiste kake, koset oss og ble kjent med nye folk. Jeg er ikke så ukjent her lengre, så jeg kjente faktisk flesteparten og vi pratet, lo, danset, hørte på musikk(hørte faktisk melodien til basshunter-vi sitter her i venten ock spelar lite dota, men tviler på det var den svenske versionen) ++
Ellers så begynte jeg på treningssenteret for et par uker siden og går nå på aerobic 3 ganger i uken. Det kan absolutt ikke sammenlignes med aerobic på spenst, men det er trening. Jeg ble rett og slett lei av å ikke bevege meg. Skjønner ikke hvordan folk overleve uten å trene. Trening rydder liksom opp i tankene.
Vi har aerobic til en elektronikamiks av reaggaton og andre latinske rytmer eller gamle engelske popslagere som er oversatt til spansk, og det inneholder mye mer dans enn noe aerobic jeg har vært med på før. Hver gang lærer vi nye dansetrinn som vi setter sammen i en kort «koreografi». Hver gang er trinnene forskjellige så du ødelegger ikke for deg selv om du ikke drar.
Og jeg har i det siste sett 2 filmer som bare var kjempesøte! August Rush og The Notebook. August Rush handler om et foreldreløst musikkgeni og finner foreldrene sine gjennom musikken, en virkelig søt historie! Og The Notebook er en kjærlighetfilm som handler om true love.
Og nå er vi på vei mot sommeren her! Man merker det skikkelig godt. Det er rett og slett kokvarmt. Men været er ganske ustabilt. Der er en slik rar veksling på været. Noen dager er det kjempesol og ALT FOR VARMT, men dagen etter kan det være overskyet og så kaldt at jeg angrer på at jeg ikke tok på meg stilongsen. Men dette er den chilenske våren. Har hørt at etter hvert som det blir sommer kommer det til å være kun varmt, og veldig varmt. Jeg håper virkelig at jeg venner meg til varmen før den setter inn for fullt, for jeg har virkelig ikke lyst til å smelte bort. Det er ganske heslig når det er så varmt at du ikke klarer å tenke. Heldigvis har vi venner med basseng så vi kommer nok til å bli der i sommer!
Vi schnakkes! Sofie
Perioden mellom 2 og 3 måneder var egentlig den verste. Da gikk jeg mest og var frustrert fordi jeg ikke hadde noen jeg kunne prate ordentlig med. For det første fordi ingen egentlig prater ordentlig engelsk og fordi spansken min ikke var så bra og for det andre fordi jeg ikke var blitt ordentlig kjent med noen. Nå er det på vei oppover. Selv om jeg fremdeles ikke klarer å prate i store grupper eller følge med på samtaler mellom flere mennesker kan jeg føre lange samtaler med en person. Og så har jeg la Pia. Pia er da min beste venn her nede. Hun er da Chilensk, prater heller ikke engelsk, er helt gal etter Finland og hver gang hun ser en blond person blir hun helt borte. Denne helgen dro vi ned til «El Portalon»(der man henger) og skulle kjøpe is. Og tror du ikke at hun så en blond(du finner nesten ikke blonde folk her) langhåret gutt, ble helt borte, og klarte å kjøpe feil is. Det hører til historien at den blonde gutten ikke var fin i det hele tatt(!), og at hun hadde spist en god del av isen sin før hun merket at det var feil(hun ville kjøpe «softis»(ligner softis ihvertfall) med 2 smaker(mixto), men kjøpte med bare 1).
Kanskje det ikke høres så gøy ut nå, men det var veldig morsomt i gjerningsøyeblikket. Og om du kjenner Pia var det morsomt! Hun går i klassen under meg på skolen, men hun skulle egentlig gått i min klasse så hun får fremdeles være med oss til Argentina på klassetur.

GALLAEN:
Gallaen/forestillingen til skolen min gikk veldig bra. Kostymet mitt er fremdeles litt for horete til at jeg tør å legge ut et bilde(min vertsmor sa som «oppmuntrende» kommentar at jeg så ikke såå horete ut, jeg så helt horete ut!). Men det var veldig gøy, selv om jeg og han jeg danset i lag med ikke kunne trinnene våre i en del av dansen.
Klassen til søstra mi danser:

Min klasse danser:


Andre morsomme ting å fortelle er vell at ettersom jeg lærer spansk har det hendt at jeg har sagt ord jeg ikke aner hva betyr, men de høres rett ut i den sammenhengen jeg sier det og det høres ut som om jeg får frem det jeg mener. Dette er noe av det rareste jeg har vært med på. Virkelig. Verdens rareste følelse, men det er også veldig gøy.
Noe annet er at nå begynner det bare å bli varmere og varmere. Da jeg kom hit drakk jeg te hele tiden fordi det hele tiden var kaldt. Murvegger som leder kulde og kun en helt åpen peis som bare av og til var tent opp og bare gav varme den nærmeste meteren. Og på skolen har vi ingen form for varmeapparater. Nå derimot har vi dager der jeg begynner og lure på hvorfor folk drar til syden frivillig, og at det faktisk finnes folk som bor i en slik varme. I dag for eksempel hadde vi gym ute i joggeskoleuniformen. Jeg hold på å dø av varme! Vi gjorde ikke noe spesielt i gymmen, eller.. Vi fikk karakter i et hopp. Vi skulle ta tre steg og hoppe et «baletthopp» samtidig som vi spratt en ball mellom beina. MED KARAKTER. Jeg tror det var mer sånn: gjør det helt til du får 100 %(vi får karakterene i prosent på min skole). Og jeg klarte det faktisk på 1. forsøk. Haha. Denne gangen hadde også guttene gym i nærheten, og gjett hva de gjorde! De spilte ping-pong. De hadde vær sin bordtennisrekkert og holdt da på med å slå en bordtennisball enten mot en vegg eller spilte på bordtennisbordet.
Hva mer skjer i Chile? Jo, jeg tror det er verdensmesterskap i damefotball eller noe slikt her akkurat nå! Skal sjekke ut om Norge spiller! Hadde vært veldig gøy og se.
Og jo! Jeg var på bingo her om dagen, og det var ikke helt vanlig bingo. De ropte da opp bokstaver og tall og slikt, men vinneren var den som hadde HELE brettet sitt fylt ut. Hovedpremien var en BIL som en jente i parallellklassen min vant!

Bilen er oppe i høyre hjørnet!


Flere bilder fra Sør-Chile:




I dag fikk jeg en pakke! Nå har jeg da tverrfløyta og nynorskordboka mi på plass i tillegg til et lager med knekkebrød, ferdigmiks til verdens beste og grovbrød, «ferske» aviser(dagbladet og vg for den 18. oktober), sjokolade, kaviar, fiskeboller og sørlandschips! Det var vell en pakke som skulle være 3 kilo, men til slutt endre opp på 10. Men tusen takk! Min vertsmor hilser og sier tusen takk for kaviaren og ostehøvelen. Hun er frelst. De fleste som prøver ostehøvelen synes faktisk at det er en super idé og lurer på hvorfor det ikke er noen her nede som har funnet på det før.
De siste ukene på skolen har vi laget en dans av diverse musikk fra filmen Cabaret. Nå er dansen ferdig, og på fredagen skal vi danse på «galaen» til skolen min. Den holdes på stadion og hvert trinn har da sin dans og temaet for musikken er gamle filmer. Det danses til musikk fra «sound of music», «dirty dancing», «thiller»(micael jackson), «trollmannen fra Os», div disney ++.
Dansen til trinnet mitt(begge klassene i 3° danser i den samme dansen) er ganske bra, men jeg har selvsagt blitt satt til å være en av posørene helt på slutten av dansen som avsluttes med at jeg og en annen jente i klassen min skal posere på hver vår side av den mest feminine gutten i klassen min.

Vi skal ha på oss en sort shorts, sort topp med halterneck(knyting i nakken) og nettingstrømpebukser(slike som når til midt på låret, altså ikke ordentlige strømpebukser). Om det ikke ser for galt ut kan jeg vell laste opp et bilde etterpå.
Nå har jeg vell gått meg mer eller mindre til her, og jeg har vell fått meg mer eller mindre venner. Jeg holder en god tone med vertssøstrene mine, men jeg kan vel ikkebare være i lag med dem hele tiden så jeg holder nå på å bli bedre venn med de i klassen min og andre jeg kjenner via søstrene mine. Også har jeg kontakt med andre utvekslingselever etter sør-turen og forhåpentligvis drar jeg til Santa Cruz denne søndagen for å hilse på. Jeg har kanskje sagt det før, men det bor ingen andre utvekslingselever i den lille byen min her. Det kan jo være bra på en måte, men jeg savner å prate med noen som forstår meg(både på den ene og den andre måten). Og hun som visstnok er min rådgiver her har jeg ikke sett på ihvertfall 2 måneder. Hun studerer i Santiago så jeg forstår at det er vanskelig for henne å treffe meg, men hun er hjemme ca. hver helg så vi burde nesten møtes litt oftere. Men jeg har mailadressen hennes så det burde ikke være så vanskelig å få tak i henne.
Nå i det siste har det vært mange dager da varmen har vært nesten uutholdelig. Jeg har ennå ikke blitt solbrent(hah! Takk til min solkrem faktor 50), men det er nesten umulig å prøve å danse ute i skolegården. Nå er jeg glad for at skolebygningen er av kald mur!. Det som forundrer meg mest er at de andre her nede fremdeles går meg tykke sokker, strømpebukser og t-skjorter under skoleuniformen, men jeg tipper at det bare er jeg som er litt for vant til det kalde nordnorske klimaet.
Min bestemor hadde bursdag! Hun er naa 88 aar gammel.

Musikk herifra nå:
Drama ? Big Yamo
Llamada de emergencia ? daddy Yankee
Det begynner å bli en stund siden jeg har skrevet noe i bloggen, men det er vell fordi livet mitt her nede nå er mer eller mindre normalt, og fordi jeg prioriterer andre ting. Jeg føler ikke lengre at jeg har noe særlig å si, for nå har livet mitt gått tilbake til det vanlige etter turen til sørchile
Eller, nå har det i flere uker vært fullt av plakater i gatene med bilde av en person med navn og enten har det stått consejal eller alcalde, og her om dagen var det valg. Alcalde er likt en ordfører og los consejales er hjelperne til el alcalde. Tror de er en 5-6 personer.
Og jeg fant ut at familien min er høyrefolk! Hjelp. Men jeg tror ikke jeg skal diskutere så mye med dem eller noe slikt før jeg kjenner dem bedre og kan bedre spansk. Hun alcaldeza som vant i min «by» er forresten også et høyremenneske. Og når hun vant dro vi ned til sentrum og der var det et band som spilte og hun som vant og hennes consejaler holdt taler. Når bandet spilte danset alle og holdt oppe hendene og hoppet når han som sang sa levanta las manos! Virkelig en bit kultur verdt å ta vare på.
Her er et av mangemange skilt som har vært satt opp i hele chile for valget.






I overigår kom jeg hjem fra turen til Sør-Chile, og den var altså FANTASTISK. Mye fin natur, mange flotte mennesker, nye opplevelser, mange timer i buss og 605 nye bilder. Det å sitte mye i buss var kanskje ikke så gøy, men med alle utvekslingselevene ble det verdt det. Jeg mener det virkelig når jeg sier at jeg gjerne ville blitt mer kjent med ALLE personene som var med på bussen. Synd turen varte bare en uke. Jeg tror det at alle som var med på turen virkelig ville at den skulle bli et minne verdt å ta vare på og at alle har den samme drømmen om å reise rundt i verden gjorde at vi virkelig ble venner på denne turen. Det var et veldig trist øyeblikk da vi ankom Santiago på torsdagen og alle skulle rekke en buss eller et fly til en annen plass i landet. Chile er virkelig et alt for stort land. Jeg tror at på denne turen har vi sett kanskje litt mindre enn en fjerdedel av landet.
Turen startet torsdagen den 16. oktober og da dro jeg og Valentina tidlig til Santiago for å kjøpe meg sko. Jeg tuller faktisk ikke da jeg sier at jeg ikke finner verken sko eller bukser som passer meg i San Vicente. Vi gikk rundt i ALLE skobutikkene i San Vicente uten å finne noen jentesko større enn 40.
Men da drar man til Santiago! Og jeg fant faktisk et par fine sko i str. 41.
Etterpå gikk vi til bussterminalen der vi hadde plassert bagasjen vår i oppbevaring, og jeg møtte noen representanter fra AFS og andre utvekslingselever der vi ventet på å begynne turen vår!
Her møtte jeg folk fra ankomstleiren, leiren i Limatche og AFS-gallaen, men fremdeles var det masse nye folk!
Litt senere dro vi til en annen plass der vi møtte resten av utvekslingselevene, fikk litt informasjon og ble presentert for turlederne. Vi hadde da Vitto og Martita fra AFS, og Pablo og Rolando fra busselskapet. Vitto(Vitoria) og Martita(Marta) var mest våre kontaktpersoner og de som skulle ta vare på oss, mens Pablo og Rolando fungerte som guider.
Og herfra gikk vi inn på bussen der vi også skulle tilbringe natten.
Etter en natt med veldig lite søvn kom vi til Valdivia kanskje i 8-tiden på morgenen. Her «lodet»(kjørte rundt på måfå) vi litt rundt om kring før vi stoppet ved elven for å se på lobos marinos(sjøløve?), og for på hotellet vårt for å spise frokost. Dette hotellet var det beste på hele turen! Vi bodde i små hus med plass til 4 stk i hver og de var skikkelig koselige med gode senger, tv og god plass. Jeg bodde i lag med to italienere(Mef og Martina) og en amerikaner(Khia).
Resten av dagen tilbragte vi i Valdivia sentrum og vi dro også å så på havet og noen fort der og til et universitet for å se den botaniske hagen der.
Det kommer til å ta alt for lang tid å skrive ned alt det vi gjorde, men jeg skal prøve å få med det meste.
De neste tre nettene etter denne ble vi i Puerto Varas. Puerto Varas ligger naert Puerto Montt, Chiloé, Llanquihue, Lago todos los santos, Pehulla, Angelmó så vi dro til alle disse plassene. Vi gikk vell mest rundt å så på artesania(håndlagde ting), hadde det morsomt i lag og gjorde div aktiviteter. Blant annet gikk vi på skøyter i en ishall, badet i varme kilder, gjorde Canopy:
FOTO
, red på hester, spilte fotball, spilte volleyball, vasset, for i båt(!), så på vulkaner, hørte om chilensk mytologi, +++
I det hele tatt var det en veldig fin tur med mange interessante mennesker og steder, men det var også deilig å komme «hjem» for å slappe av og treffe vennene mine igjen selv om jeg savner AFS-folket!












I dag laget jeg fiskegrateng av klippfisk sendt hjemmefra! :D Den ble veldig vellykket, om en den ver litt for salt og vertssostrene mine ikke spiste noe fordi de ikke liker fisk(I lopet av den tiden jeg har vaert het har vi ikke spist noe fisk). Min mamá elsket den og har naa planer om aa prove aa lage fiskegrateng med kylling og div gronnsaker i stedet for fisk. Hun elsker simpelt henn aa lage mat. Etter hvert har jeg oppdaget at hun faktisk selger mat hun lager og lager ogsaa mat for store fester(hun og en venninne driver aa planlegger en festmiddag for skolen til Valentina).






Dagen min begynner klokken 7.09(jeg har alltid klokka paa 7, men det gaar ant aa sette den paa pause i 9 min), da jeg tar paa meg min skoleuniform som bestaar av en svaer graa joggebukse, t-skjorte med krage og en hettejakke. Skolen min har en formell uniform ogsaa, men siden den er dyr og de uansett bare bruker den hver mandag trenger jeg ikke aa kjope den(jeg vet ikke helt hvor dyr den kan vaere, men hele uniformen som jeg har naa kostet litt over 400 kr til sammen. Og da med ekstra t-skjorter, bukse og en t-skjorte til aa ha gym i. Klaer generelt er billig her.)
Jeg staar opp litt tidligere enn sostrene mine, men det er siden jeg er den eneste som spiser frokost. Jeg vet ikke helt hvordan de klarer det, men de drikker bare et glass med sjokolademelk paa morgenen og spiser ikke mer for lunsj(almuerzo, mer som en norsk middag). Hvertfall rister jeg meg en brodsak(hvitt brod selfolgelig, tror jeg har vaert borti grovt brod ca. 1 gang haer nede), og lager meg en kopp te. Vanlige paalegg hear er manjar(hapaa, bare en anelse mer sot og klissete), ost, skinke, dulce de membrillo(direkte oversatt: Soett av membrillo. Det er paa en maate stivnet syltetoy uten klumper. Veldig sott ihvertfall!), mermelada(mer eller mindre syltetoy) + + Noe vi ogsaa har i huset mitt som paalegg er changlí. Det er en slags sur smoreost med oregano, salt og olje som min mamá lager. Hun har arabiske aner som hun er veldig stolt av og lager veldig mye arabisk mat, og vi har mye arabisk pynt i huset vaart. Aa vaertfall, denne changlien(uttales sjanglí) lager hun paa kjokkenet vaart med fersk melk som hun kjoper hos en gaard i naerheten! Og noe veldig vanlig her i Chile er aa ha en liten tekanne med ekstra serk te i. Man heller bare litt te fra denne tekanna(la tetera) i koppen, og fyller paa med varmt vann.
Etter frokost trenger jeg ikke aa vaske serviset jeg har brukt(noe jeg ellers gjor med en svamp med oppvasksaape paa i kaldt vann). Saa da rer jeg senga mi, pusser tennene og sier hadet til min mamá og papá for jeg og mine sostre gaar til skolen. Min mamá jobber ikke og jeg er sikker paa at hun holder seg i sengen til hvertfall i 10-11 tiden da hun staar opp for aa lage middag(almuerzo), men jeg skjonner ennaa ikke hvordan hun klarer aa sove saa lenge da hun ofte legger seg for meg. Jeg vet ikke naartid min papá staar opp, men han jobber i en butikk hos sin soster og er der hele dagen. Han kommer ofte ikke hjem for klokken 8 paa kvelden.
Dette med aa re senga mi er naa en daglig rutine jeg ikke tenker saa mye over, men som i begynnelsen var veldig uvant(som dette med at man alltid hilser paa hverandre med et kyss paa kinnet og at vi maa vaske opp selv). Sengen min bestaar av et laken til aa sove paa, et laken til aa ha over seg, 3 pledd, 1 tynn dyne og en stor avlang pute. Alt dette maa lige helt rett for sengen er ordentlig redd, og helst 2 pynteputer fint dandert oppaa. Jeg kan vell ikke med haanda paa hjertet si at jeg rer sengen min ordentlig hver dag, men faarr aa vaere aerlig har jeg ikke helt skjont vitsen, bortsett fra at det er en fin plass aa sitte om man har venner paa besok.
Skolen begynner klokken 8, men de er ganske slappe paa det, og laererne er alltid sene. Det er ganske vanskelig aa forklare hvordan skolen min ser ut, men den bestaar av 3 murkolosser paa tre etasjer og alle etasjene ser slik ut: Innenfor den doren er klasserommet mitt
Pyntet til el dieciocho, naa er den store blaa duken og alle flaggene og bodene fjernet.
Mitt klasserom: Og, ja, vi sitter faktisk paa disse stol/pultsakene. Da jeg tok dette bildet var alt ryddet for el dieciocho, saa til vanlig er det mye mer rotete, og alle setter stolpulten sin der de vil.
Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til aa si det, men jeg savner det norske skolesystemet. Her foregaar de fleste timene slik:
Vi ropes opp(naar de sier ditt navn maa du rope presente, om du ikke sier det hoyt nok bilr du ikke registrert).
Laereren begynner aa skrive paa tavla, si noe fra et papir han har som vi maa skrive ned(dette er veldig vanskelig siden jeg stort sett maa gjette hvordan ordene skrives og ofte horer feil ord) eller sa gir han oss et papirhefte som vi maa lese i. Noe som ogsaa skjer ofte er at laereren ikke kommer eller at laereren er der, men vi gjor ingen ting.
Ellers saa har jeg akkorat begynt aa prate saapass bra spansk at jeg kan forstaa det meste folk prater til meg om, og kan kommunisere naagenlunde med mine klassekamerater. Noe jeg ikke hadde regnet med for jeg kom hit var at saa faa kom til aa prate engelsk! Alle i klassn min har laert engelsk i ca. 6 aar tror jeg, men det de sier begrenser seg til: Hello, my name is ... How are you?
Det er hvertfall den frasen jeg har hort mest! Jeg har en venninne i klassen som prater engelsk, Irune, men det er ikke slik at vi kan prate ordentlig i lag paa engelsk..
Mer av min hverdag kommer senere ble litt for mye avsporinger til aa skrive alt paa en gang :) Her er oppdatering:
Jeg har faatt en pakke hjemmefra!! Endeli kom etterlengtet sjokolade, multesyltetoy, BOKER, skoleboker, klaer, lakris ++
I gaar kom Johanna, en tysk jente som bor i Santa Cruz, paa besok! Hun har vaert i Chile i 7 maaneder naa og vi pratet spansk i lag hele tiden! Det var mest jeg som pratet litt engelsk av og til da jeg ikke kunne si det jeg ville paa spansk. Hun hadde med seg en venninne som gaar i klassen hennes og i lag gikk vi rundt i San Vicente faarr at de skulle faa se hvordan det er her(det er virkelig ikke mye aa se i San vicente), spiste almuerzo hjemme hos meg(vi hadde asado, eller grillet som det heter paa norsk), og for til el portalon for aa spise is med sosteren min Cata og min "niese" Ignacia.
Ellers har vi vaert paa asados hele helgen og Lisette(venninne av Valentina) feiret bursdagen sin med disco paa lordagen. Det er virkelig artig aa dra ut aa danse her! Reggaton er ikke saa ille naar du ikke forstaar teksten. Naa naar jeg begynner aa forstaa hva de faktisk synger om forstaar jeg ikke helt hvorfor alle synger med paa tekstene.
Mer musikk:
Tocarte toa - Calle 13 feat DJ Yamo
Al verte bailar - Nassim y M-Why
Sientelo - Shamanes
Muerdete la lengua - Francisca Valenzuela
Afortunada - Francisca Valenzuela
Fashion girl - Yadiel
fuera del planeta - wisin y yandel
Que esten bien! Sofi














